"I AM A CHRISTIAN AND I AM DAMN PROUD OF IT!" (Del 4 av Gjengangeren)

 Det er juuuuuul! Goood juuuuuul! Vi klarte det i år også! Lysene tindrer, juletreet er pyntet, svigermor er på plass, god mat, godterier, gnagebein til hunden, hjemmelagede engler i alle varianter, pakker, og et meget tomt bankkort. I siste liten står jeg og vurderer; betale strømregningen eller kjøpe en ekstra gave til sønnen min? Det ble ekstra gave til sønnen min. Viktigere med en glad jul enn strøm i januar …. Det er viktig å leve i nuet i disse juletider!

Men dere, det er faktisk Jesus sin bursdag! Det må vi ikke glemme. Jeg føler det er viktig å tenke på det, hvorfor vi faktisk feirer jul. Troende eller ikke, så er dette tiden for refleksjon, kirkebesøk, julesanger og gode handlinger.

Jeg husker en fantastisk jul i Houston, Texas, som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg besøkte en baptistkirke og fikk oppleve en ekte glede med ordentlig innlevelse. Folk sang og danset i radene og jeg ble revet med i gleden. Etterpå snakket jeg med en black American som sto ved siden av meg.  Jeg sa, at jeg beundret deres varme og spontanitet. ”Yes I am a Christian and I’m damn proud of it!” svarte han.  Jeg måtte le! Men det er også fint og bra for mennesker å roe seg ned og tenke seg om. Et ønske om fred på jorden er mer aktuelt nå enn noen sinne, og alle ønsker vi at mirakelet om fred skal skje.

Jeg tegner et stort rødt hjerte rundt flyktningene våre som har kommet til Horten, og håper at deres fremtid blir lysere nå. Jeg har også lyst å tegne et stort hjerte rundt alle disse fantastiske frivillige som går inn med hele sitt hjerte for å hjelpe andre. Jeg blir ekstra stolt av Horten når jeg vet at det finnes ekstra mange frivillige her.

Jeg hentet sønnen min her om dagen på Gardermoen. Han har vært i Australia, på utvekslingssemester. Ukene før han kom hjem var umenneskelige. Jeg lengtet sånn etter han, og var livredd for at noe skulle skje slik at vi ikke ble gjenforenet igjen.

Da vi sto der og ventet, foreldrene mine og jeg, begynte jeg å se meg rundt. Der sto det mennesker i alle aldre med forventning i øynene og ventet på sine kjære som skulle komme ut fra ankomst hallen. Det som forbauset meg var at folk holdt igjen på gleden, tårene, og til og med på klemmene! Det er jo dette som er livet! Å sette pris på nuet og vise takknemlighet!

IKKE hold igjen på takknemligheten! Vis den! Man kan ikke elske noen for mye eller vise for mye glede! Kjærligheten for hverandre gjør jo at våre liv blir rikere. Alle fortjener å bli litt «klemt i hjel» og nusset på slik at man nesten får litt hodepine. Det er sunt!

Vel, min sønn på 22 år stormet ut fra ankomst hallen, og da han så oss, slapp han alt og kastet seg i armene våre! Det ble mye gledes tårer og snørr på jakken i det øyeblikket. Forrige gang jeg følte på denne ekstreme lykken var når han ble født.

Kjære fine Hortensere, jeg ønsker dere alle en riktig GOD JUL! Ta vare på barna deres og sørg for at de får en fin jul. Ikke drikk så mye alkohol i deres nærvær. La det bli barnas jul.  Kos dere og nyt fridagene sammen! Driiit i å krangle med svigermor, for husk dere har en ting felles med henne … hun elsker mannen eller kona di like mye om ikke mer!

Ikke tenk på slanking og tomme bankkort, men nyt juletiden til sin ende!

Regningene og kiloene forsvinner ikke! De dukker opp i januar igjen!

God Bless og je t`aime!

Tilbake til HJEM